Varhaug gamle gravplass

41 minutters togtur sør fra Stavanger og 10 minutters rolig sykling vest fra jernbanestasjonen i Varhaug, Hå kommune, ligger en av landets mer karaktèrrike gravplasser. Noe særlig til haug kan man ikke finne på stedet i dag, men slikt kan endres over tid. Det skal være funnet spor som tyder på at dette har vært et kultsted i norrøn tid, så kanskje gravhauger siger ned om de ikke legges på fjell? I dag står et lite kapell omtrent midt inne på gravplassen (ca 260 meter fra sjøen) men det skal ha vært en liten serie av forskjellige kirkebygg her opp gjennom århundrene. Bygningen har en form for minimalisme som passer godt med gravplassen. Dens lengderetning ligger øst-vest, den har lévegg mot nordavinden, tar imot sollys fra sør og åpner seg mot havet, mot solnedgang og alt som hører havet til. Gravplassen er ikke stor, men likevel vanskelig å ta bilde av fordi man ønsker å vise plassen i sin kontekst, det store landskapet. Det er enormt stort. Selve gravplassen består av plen, med enkelte gravminner. Alle er samlet langs den vestlige avgrensning. Selve avgrensningen er litt spesiell, av en sort man gjerne ikke legger merke til med det samme. Mot øst og delvis mot nord er det steingard (tosidig ekte tørrmur), men noe før gravplassens nordvestre hjørne er steingarden endret: Langs hele vestsiden og sørsiden er den en-sidig ekte tørrmur. Dette er en diskret liten justering, men det bidrar til å jevne ut og løfte gravplassen. Innen landskapsarkitekturen kalles dette grepet "ha-ha" og er mye brukt i større, la hager og parker der man vil oppnå en visuell kontinuitet mens beitende dyr på enkelt vis ble holdt utenfor. En ha-ha skal ha vertikal høydesprang på mellom 0,6 og 2,6 meter, tilpasset landskap og hvilke typer dyr der er som skal holdes ute. På Varhaug har man ikke klart å bygge muren høy nok slik at der i tillegg er et lite gjerde for å sikre at ikke gravplassen invaderes av kreatur. Men man har klart å unngå en ordinær innramming med mur eller gjerde. Ha-ha-grepet bidrar mye til å styrke sammenhengen med omgivelsene, med det irrgrønne gresset, den friske og vedvarende vind, det åpne havet med sine gevinster og farer: Det er enkelt og rolig, samtidig spennende. Er det tilfeldig utforming eller er det bevist design, poengtering av landskap og en sakral dimensjon? 

Selv synes jeg man burde fjerne det kristne korset på toppen av kapellet. Gravplasser er i vår tid livssynsnøytrale, om der stadig foregår gravferder så bør livssyn avgrenses til den avdøde og vedkommendes gravminne.