En by i sorg

Mandag 25.juli kl 18 var byens borgere invitert til å delta i fakkeltog for å minnes og hedre de omkomne fra Regjeringskvartalet og Utøya. Til tross for ferietid og regnvær ble Torgallmenningen, Ole Bulls og Olav Vs plass inntatt av flere titalls tusen. Bergens Tidende rapporterer om arrangementet. 
Dette er del av en svært omfattende prosess som Norge går gjennom, det er sorgbehandling for alle venner og pårørende av de ca 90 omkomne og en mengde skadede, og det er en kollektiv reaksjon for hele samfunnet: Målløse, sjokkede, dypt rystede pga av tap av menneskeliv og det kriminelle avvik som gjerningsmannen står for: Vi er ikke rystet over at det er teknisk mulig, men det individuelle menneskets totale brudd på alt av sosiale koder, normer og lover. Hvordan kan en tilsynelatende frisk, ung mann i Verdens beste land få seg til å utføre slik udåd? For å finne noe tilsvarende i skala må man lete i krigshistorie, terrorangrepene på undergrunnsbanen i London i juli 2005 eller terrorangrep på tog i Madrid i 2004. Referanser til andre store terrorhandlinger hjelper dog lite her og nå. Vi må helst stimle sammen, med paraplyer og fakler, for med alle våre sanser oppleve bekreftelser på at dette er sinnsykt feil og at vi er så enstemmig enige. Vi, samfunnet. Dermed er det av mindre betydning at statsråders taler fra Torgallmenningen ikke når frem til Olav Vs plass, for vi begriper intensjonene og innsatsen, vi verdsetter alt dette. 

Seremonien har likhetstrekk med en bisettelse. I en ende av byrommet står talerstolen med mikrofoner og seremoniledere som henvender seg ut til de fremmøtte. I den andre enden av rommet står Den blå steinen som med sin enkle, rektangulære form er til forveksling lik en kiste. Den er dekket av blomster, norske flagg, lykter og lys, kranser og hilsener, omringet av en taus mengde fakkelholdere i sirkel. Etter seremoniledernes taler går et svært langsomt fakkeltog til gravplassen, nei gjennom byen. Det er vanskelig å beregne mengden mennesker og hvor mye tid de behøver for å få fart på toget, så store deler av Bergen sentrum blir besøkt av de fremre vognene, ikke ulikt 17.mai-prosesjonene, mens regnet langsomt vasker bort utbrente fakler og vennlig sender de resterende fremmøtte enten hjem eller inn på egnede steder med servering.